Julen 2013

Ordfører Evas julehilsen

Kjære alle sammen

I ei travel førjulstid er det viktig å ordne små ”pusterom” for kos og ettertanke.

For meg som ordfører har den årlige julehilsen blitt en hyggelig tradisjon hvor jeg fritt kan skrive ned det som opptar meg - ting som har skjedd og historier om mennesker jeg har møtt på min vei.

Jeg føler meg ydmyk og heldig som får være ordfører i Hasvik kommune akkurat nå. Etter flere år med negativ fokus som ”landets verste kommune å bo i”, ”stor fraflytting” og ”kriserammet kommuneøkonomi” opplever vi igjen vekst og optimisme i kommunen vår.

Men samtidig vet vi av tidligere dyrekjøpt erfaring at en liten, fiskeriavhengig kommune som vår er meget sårbar. Jeg skal ikke legges skjul på at de lange perioder med permittering innenfor fiskeindustrien gir grunn til bekymring. Det er derfor viktig at vi både lokalt, regionalt og sentralt har et målrettet fokus på hvordan utviklingen innen fiskeri blir den kommende tida – for fiske ER grunnpilarene i Hasviksamfunnet.

Fiskebåt - foto: Anne Olsen-Ryum
Fiskebåt - foto: Anne Olsen-Ryum

Vi blir stadig flere i Hasvik kommune. En folketallsøkning på 21 pr. oktober ( hvorav 17 er nettotilflytting) gir grunnlag for framtidstro og optimisme. Totalt har Hasvik kommune hatt mer enn 10% økning de tre siste årene.

I statsbudsjett for 1014 er det kun en kommune i Finnmark som får veksttilskudd på grunn av stor økning de siste årene – Hasvik kommune. Veksttilskuddet tildeles kommuner som gjennom den siste treårsperioden har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst som er mer enn 175 pst. av gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på landsbasis. Det er klart at jeg som ordfører er både stolt og glad.

En netto tilflytting på 17 personer er historisk høyt for Hasvik kommune. Det er både enslige og familier som har valgt å bossette seg i Hasvik. Jeg ønsker alle hjertelig velkommen, og håper dere vil trives her på Sørøya sammen med oss. Det er gledelig å registrere at så mange av våre nye medborgere allerede deltar aktivt på de ulike arrangementene som har vært i sommer og høst – både som gjester og medarrangører.

Det er spennende å få nye naboer, sambygdinger og innbyggere. Og det er utvilsomt spennende for alle nytilflyttede å bli en del av ”hasviksamfunnet” og menneskene som bor her. Sørøyboerne er vel som folk flest, men vi liker å fremstå som rause, med en god porsjon selvironi og humor. Det er nok av gode eksempler på det.

Jeg vil i min julehilsen trekke frem og hedre to typiske sørøyværinger – min kjære svigerbror Evald Husby og kompisen hans Edler Pedersen. Begge to er innfødte sørøyværinger med alt det innebærer – ikke minst en stor forkjærlighet til øya og naturen her.

På 80-tallet bygde Evald og Edler sammen med mange andre sørøyværinger en gamme langt innpå øya. Den omtales som ”Breivikbotngammen”. Det var et styr uten like å få fraktet materiale og utstyr til gammen. Det ble benyttet både helikopter og sterke rygger for å få fraktet alt på plass.

Målet var å få gammen ferdig til høstjakta, noe de rakk det med et nødskrik.

Køyesengene og vedovnen var på plass. Men gammen manglet fortsatt både bord, stoler, kopper og kar.

Evald og Edler så ikke det store problemet i det. En av de første jaktdagene lastet de opp hver sin sekk med gevær, mat, drikke og kortstokken + bord, 4 stoler, kopper, kar og annet nødvendig utstyr. Og så bar det til fjells for å innvie ny-gammen med sekker så tunge at de trengte hjelp for å få bykslet dem oppå ryggen.

Midt oppå fjellet Geitryggen tok de en liten pustepause (bokstavlig talt) mens de skuet ut over øya. Et stykke nedi lia så de en jeger med stø kurs mot Geitryggen.

Måne over Andotten Foto: Anne Olsen-Ryum
Måne over Andotten Foto: Anne Olsen-Ryum

Jeg mistenker Evald for å være arkitekten bak påfunnet, men med full støtte fra kompisen. Leende kastet de sekkene av seg. I rasende fart satte de bordet og alle fire stolene på ei lita slette midt oppå snaufjellet på Geitryggen. Bordet ble dekket med duk, kaffekjele, kopper og ei flaske med sterke godsaker. Haglene stilte de godt synlig bak hver sin stol.

De rakk akkurat å sette seg godt til rette og dele ut spillekortene før den fremmede jegeren rundet toppen av Geitryggen. Fremmedkaren bråstanset som om han knapt kunne tro det han så. Og det er ikke til å undre over.

For der satt Evald og Edler og spilte kort midt oppå Geitryggen som den mest naturlige ting i verden mens de hilste ”god dag” til den fremmede jegeren. Han nikket tilbake uten å si et ord i det han hastet av gårde det raskeste han kunne. Ikke et sekund vek han blikket fra de to som satt oppslukt i kortspillet, ved et fullt oppdekt bord og haglene oppstilt bak stolryggene – midt oppå Geitryggen.

Med blikket stivt rettet mot de to kortspillende innfødte stevret han seg av gårde helt til han forsvant bak fjellets rygg og i sikkerhet for de to ”galningan”.

Hva som gikk gjennom hodet på fremmedkaren akkurat da er ikke godt å vite. Men utpå  ettermiddagen kom en fremmed jeger innom butikken i Breivikbotn. ”Dere vil aldri tro hva jeg så midt innpå nakne høyfjellet: To menn satt ved et oppdekt bord og spilte kort, midt oppå Geitryggen”. Betjeninga på butikken lo. De var ikke et øyeblikk i tvil om hvem de to mennene var.

Historia over er fritt gjenfortalt etter Evald sine fortellinger, og kan på ingen måte erstatte opplevelsen av å høre den ”live” med Evald sine fakter og mimikk som ekstra krydder.

Jeg har ikke tatt historia med i min julehilsen for å advare våre nytilflyttede om å ferdes i fjellet. Tvert imot, så er dette en invitt til å ha det morsomt sammen – og ikke ta seg selv så høytidelig.

Det er viktig å gjøre ting sammen.

Men også i vår kommune finnes noen som føler ensomhet. Det finnes personer blant oss som  ikke har noen å dele en kopp kaffe med, ikke har en fortrolig venn og heller ingen å spille et slag kort sammen med.

Og det finnes personer som gruer seg til jul. Noen gruer seg på grunn av en forsterket ensomhetsfølelse, rusproblem eller psykiske problemer. Andre gruer seg på grunn av savn og lengsel etter noe som bor langt borte, eller kanskje har gått bort.  Vi vet alle at både glede og savn forsterkes i forbindelse med julehøgtiden og alle minnene som er knyttet til den.

Mine tanker går spesielt til alle dere som sliter. Og min oppfordring går til alle oss andre om å bry seg, og ta seg tid til å dele en kaffekopp med noen av dem som vi aldri ser på alle de sosiale møteplassene som er i kommunen vår.

Jeg ønsker alle innbyggerne i Hasvik kommune og alle Sørøyvenner en riktig god jul full av varme og omtanke for hverandre.

Del dette: