Avduking av minnebenker

For å minnes de 502 sørøyborgerne som under dramatiske omstendigheter ble fraktet med konvoi fra Sørøya til Skottland er det plassert to minnebenker ved Hasvik kirke.  Den 14. november ble Hasvik kommunes minnebenker avduket. 

Ordførerens minnetale ved avdukingen

Kjære alle sammen.

Det er i år 76 år siden tvangsevakuering av Finnmark.

Vi er i dag samla her ved Hasvik kirke for å hedre og minnes Sørøyfolket som under dramatiske forhold måtte forlate hus – hjem – dyrene sine alt det dem hadde kjært.

28.oktober kom ordren om tvangsevakuering av Finnmark og Nord-Troms med klar formaning fra Hitler om at det skulle ikke vises noen nåde. Alle skulle bort, og alt skulle brennes.

 

5.november ble de første evakuert fra Sørøya.

Noen evakuerte frivillig og dro sørover med fiskebåter og oppsamlingsfartøy i regi av tyskerne. Men veldig mange rømte til fjells og gjemte seg i huler og provisoriske byggverk.

 

12.november startet tyskerne nedbrenninga. Hus etter hus ble satt i fyr, bygd etter bygd ble systematisk brent ned.

Og Sørøyfolket måtte maktesløst bivåne at hjemmene deres og hele samfunn ble lagt i ruin. Flere har fortalt at de fra gjemmestedene sine eller på tur med båt bort kunne se himmelen over Sørøya farges rød fra flammene.

Det her grusomme synet ble for mange symbolet på krigens ondskap satt i system. Men svært få har i ettertid fortalt om den redselen, avmakta, fortvilelse, sinnet og forbannelsen de må ha følt da de ble jaget som dyr på flukt fra sine hjem – på vei mot noe de ikke ante hva var i et okkupert land.

 

Et sted mellom 1000 og 1500 flykninger gjemte seg på Sørøya, i gammer, huler og provisoriske bygninger. De fleste av flykningene var fra øya, men det kom også flyktninger fra de omliggende kommuner. Ingen har eksakt oversikt over antall flykninger.

Barn, voksne og mange eldre levde i uker og måneder under kummerlige forhold spredt rundt på Sørøya – mens tyskerne drev en intens klappjakt på dem.

 

Like før jul 1944 dro en gjeng ungdom til det frigitte ØstFinnmark.

De varslet om «huleboerne på Sørøya». Oberstløytnant Gunnar Johnson tok initiativ til en redningsaksjon, og det ble igangsatt et storstilt apparat for å få berget sørøyfolket.

 

15.februar passerte den såkalte «Murmanskkonvoien» Sørøya på tur til Murmansk.

Fire britiske destroyere brøt ut, og satte kurs inn mot avtalte oppsamlingssteder på yttersiden av Sørøya – Sandøybotn, Nordfjorden, Børfjord og Skjæran. I løpet av to –tre timer hadde destroyerne samlet opp 502 flyktninger, og satte kursen direkte til Murmansk. Der ble flyktningene fordelt på 26 lasteskip før turen gikk videre til Skottland.

Ferden fra Murmansk til Skottland ble fjorten dagers sammenhengende mareritt med orkan og bombeangrep fra tyske fly. To av lasteskipene ble torpedert. Under dramatiske omstendigheter ble alle reddet.

Det amerikanske skipet «Henry Bacon» fikk skader på styremaskineriet, og ble liggende å drive. 23 tyske fly angrep den, og skipet ble i løpet av 20 minutt skutt i senk. Kun to livbåter var brukbare. Sørøyværingene fikk fortrinnsrett, og alle overlevde.

64 personer ble berget, Sofie Pedersen som da var 2-3 år var en av dem. 27 amerikanske sjøfolk omkom. Sørøyfolket har i all ettertid stått i evig takknemlighet til de uselviske amerikanerne som ofret sine liv.

 

502 personer forlot Sørøya 15.februar og ankom Skottland etter ca to uker.

502 flyktninger forlot Sørøya, og samme antall gikk i land i skottland etter den dramatiske overfarten.En ung gutt døde, på ferden mot Skottland, og en gutt ble født på turen.

Sørøyfolket ble innlosjert i Neilstonleire nært Glasgow, hvor de ble tatt godt imot. Under oppholdet der fikk de besøk av kong Håkon. Det ble et minne for livet

 

I mars i år, var det akkurat 75 år siden Sørøyfolket ankom Skottland, Glasgow og den lille byen Neilston hvor de ble innlosjert.

Som ordfører i Hasvik kommune syntes jeg tida nå var inne til å takke for den innsatsen som både statlige og lokale myndigheter i Skottland gjorde for Sørøyfolket. Jeg dro sammen med varaordfører Lars Hustad og økonomileder Gro Nilssen 1.mars til Glasgow og Neilston.

 

Det var en sterk opplevelde – både for oss fra Sørøya, men også for alle dem vi møtte i Neilston:

  • Kommunens politiske og administrative ledelse
  • Frivillige, det lokale historielaget, som jobbet med Neilstons krigshistorie
  • Krigsseilere
  • Eldre som hadde omgåttes Sørøyfolket
  • Skole og forsamlingshus hvor vi fortalte om Sørøyfolkets historie

 

Det var sterkt, det var tøft og det var viktig.

I møtet med de flotte menneskene i området rundt Neilston og Glasgow skjønte vi  hvorfor Sørøyfolket hadde følt seg så godt mottatt. Det var et raust folkeslag vi møtte i år med hjertevarme og medmenneskelighet – og det var det samme de  502 Sørøyflyktningan ble møtt med for 75 år siden.

Neilston er et lite samfunn som med hjertevarme tok imot 502 ukjente flyktninger fra et annet land, fra Sørøya i Norge - og i dag er det diskusjoner om vi i Norge som nasjon kan ta imot 50 flyktninger !! Det setter tingene i et perspektiv.

 

Under vårt opphold i Skottland besøkte vi Neilston flyktningeleir.

Hele leiren er nå revet, men det er tatt vare på en bygning for å vise hvilke forhold flytningene bodde under – i små rom. Men det måtte være som paradis for Sørøyfolket etter å ha bodd uker og måneder i huler og den dramatiske flukten med Murmanskkonvoien.

 

Området hvor flyktningeleiren lå, er nå omgjort til en park – en minnepark om Sørøyflyktningene.

På en liten bakketopp står det to benker som et monument. To benker som er stilt opp slik at når man sitter på dem ser man mot nord – mot Norge og Sørøya.

 

Det var så vakre benker, en så rørende gest av Neilstonsamfunnet og så sterk symbolikk i de to benkene. Jeg tillot meg å spørre om det var mulig for oss her i Hasvik kommune å få kjøpt to identiske benker - som skal stå ved Hasvik kirke og peke mot Sør-vest, mot Skottland, Glasgow og Neilston.

 

I dag skal straks avduke de her to vakre benkene, som er lunt plassert inntil Hasvik. Jeg håper benkene brukes flittig – som en stille sted til fred og ettertanke eller bare for å kvile seg og nyte den flotte utsikten mot sør-vest her på Hasvik

 

Disse to minnesbenkene er reist for å minnes alle Sørøværingene som ble jaga på flukt fra sine hjem evakueringsvinteren 1944/1945 og for alle dem som tok imot dem.

Det gjør vi med en ekstra heder til de 502 Sørøyværingan som under dramatiske forhold ble sendt til Skottland, til mannskapet på de mange båtene i Murmanskkonvien – og spesielt de 27 amerikanske sjøfolkene som ofret sine liv

OG ikke minst i takk og ærbødighet til de flotte menneskene i Skottland som med hjertevarme tok imot Sørøyfolket

01 - Hasvik kirke

02 - Ordfører foran benkene

03 - Før avduking

04 - Ordførers tale

05 - Tale[

06 -  Publikum (1)

07 - Publikum (2)

08 - Avduking

09 - Etter avduking (2)

10 - Kransnedleggelse

11 - Sang

12 - Etter avduking[1]

13 - Samling på samfunnshuset

14 - Samling på samfunnshuset 2

Del dette: