Foreldrepulsen:

Snakk med barna om terrorrettsaken

Medieoppmerksomheten rundt terrorrettsaken har vært voldsomt – men det er nok likevel bare en forsmak på det som kommer.
Hovedforhandlingene starter 16. april og det er satt av 10 uker. Hverken du eller dine barn kan unngå å møte dette i hverdagen. Hvordan møter vi dette?
Terrorrettsaken - illustrasjon
(illustrasjonsfoto)

10 råd fra Barneombudet. Hvordan voksne kan møte barna:

  1. Vær åpen for barns spørsmål om hva som har skjedd. Det kan være om gjerningsmannen, hvorfor han gjorde det, om rettsaken og straff eller om dette kan skje igjen.
     
  2. Kommuniser tydelig at gjerningsmannen ikke går ute blant folk.
     
  3. Svar ærlig og sannferdig på spørsmålene, men på en måte som er tilpasset barnets alder. Konsentrer svarene om det barnet faktisk spør om. Ikke si ting som er usant for å skjerme barnet, og husk at det ikke alltid er nødvendig å fortelle alt.
     
  4. Under rettssaken vil det være en massiv dekning av gjerningsmannen og hans ugjerninger. Det kan være aktuelt å skjerme barn mot sterke bilder i mediene for å motvirke at barn mottar inntrykk de ikke klarer å bearbeide.
     
  5. På spørsmål om hvorfor gjerningsmannen kunne gjøre noe så grusomt, kan det hjelpe å forklare at han har hatt syke tanker i hodet sitt eller bruke et ord som "feiltanker" eller "tankeforstyrrelser". Understrek at det er veldig uvanlig at noen tenker på denne måten.
     
  6. Vær oppmerksom på barnas følelsesmessige reaksjoner. Den informasjonen som kommer frem under rettssaken kan gjøre dem redde, engstelige, sinte eller triste, og da er det viktig for dem at de voksne forstår hvordan de har det.
     
  7. Unngå å spørre barn om hva de føler. Si heller noe om at du synes barnet virker trist eller engstelig hvis du faktisk synes det, eller snakk litt generelt om hvordan det er naturlig å reagere på en slik hendelse. La dem få anledning til å fortelle om sine følelser hvis de vil, men prøv å unngå å gi dem inntrykk av at de skulle følt mer enn de gjør.
     
  8. Jo nærmere barnet står noen som ble drept, skadet eller er pårørende, jo mer sannsynlig er det at de har behov for å snakke om rettssaken og det gjerningsmannen har gjort.
     
  9. Barn må også få lov til å føle at rettssaken og den dramatiske hendelsen ikke angår dem så mye, dersom de ikke kjenner noen som er direkte berørt.
     
  10. Barn snakker gjerne om slikt i små porsjoner om gangen. Så tar de kanskje det de har fått vite med seg i leken sin og bearbeider det videre gjennom denne. Lek fungerer for barn som språk gjør for voksne. Det er et redskap for å bearbeide og mestre erfaringer. Derfor er det ikke grunn til å bekymre seg over at den dramatiske hendelsen dukker opp i barns lek. Tvert i mot, dette er sunt og naturlig.
Terrorrettsaken - illustrasjon
(illustrasjonsfoto)

Faresignaler

Noen barn kan ha vært mer berørt av terrorhandlingen enn andre, og reagere så sterkt under rettssaken at de får vanskeligheter underveis og i etterkant.

De viktigste signalene på dette er:

  • Konsentrasjonsvanskeligheter
     
  • Søvnproblemer
     
  • Endret atferd ved at de for eksempel blir aggressive eller urolige. De kan kanskje også begynne å oppføre seg mer småbarnslig enn alderen tilsier, som for eksempel å tisse i sengen om natten eller være redde for å legge seg alene.
     
  • Mareritt om hendelsen, eller at plagsomme bilder fra hendelsen og rettssaken stadig dukker opp ufrivillig.Ved slike reaksjoner er det ekstra viktig at barnet føler de kan snakke med noen om det som plager dem. Kanskje det også kan være nødvendig med profesjonell hjelp for å klare å fordøye inntrykkene som kommer gjennom mediene.

Foreldre har et ansvar for å snakke med barna sine om terrorrettssaken

Foreldre har et ansvar for å snakke med barna sine om terrorrettssaken, sier spesialpedagog Jon-Håkon Schultz til NRK. Han mener at man bør forklare ugjerningene med at Breivik har "tankesykdommer".

Les mer: http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8065081

Lær mer:

Del dette:

Tips en venn Skriv ut