Samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg - retningslinjer

Gjeldende lovverk i henhold til samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg:

§ 11-1. Samarbeidsutval ved grunnskolar

Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen.

Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla i samarbeidsutvalet.

Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen. Dersom samarbeidsutvalet får delegert styringsoppgåver frå kommunen, kan kommunen nemne opp fleire representantar til utvalet.

Kommunen kan nemne opp samarbeidsutvalet som styre for skolen etter § 11 og § 20 nr. 4 i kommunelova. Dersom kommunen nemner opp eit anna styre for skolen enn samarbeidsutvalet, skal minst to representantar for foreldrerådet vere med i styret.

Inga av gruppene elevar, tilsette eller foreldre kan ha fleirtal i styret aleine. Rektor har rett til å møte, tale og komme med framlegg.

Kommunen kan skipe eit felles samarbeidsutval for grunnskole og kommunal barnehage. Etter avtale kan ei tilsvarande ordning etablerast mellom privat barnehage og kommunal skole.

Utvalet skal ha to representantar for elevane, ein representant for undervisningspersonalet, ein representant for andre tilsette i skolen, to representantar for dei tilsette i barnehagen, to representantar for foreldrerådet i skolen og to representantar for foreldrerådet i barnehagen.

I tillegg til dei representantane for kommunen som følgjer av første og tredje leddet, kan eigaren av barnehagen nemne opp inntil to medlemmer.

O L § 11-1a. Skolemiljøutval ved grunnskolar

Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal.

Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at dei samla får fleirtal.

Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane sine stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande.

Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a.

Ut fra gjeldende lovverk skal følgende retningslinjer følges:

Organisering:

Ved skolene i Hasvik kommune er samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg samme organ og følger retningslinjene i opplæringsloven.

Samarbeidsutvalget har vedtaksrett i enkelte saker, men kan på alle områder som angår skolen, uttale seg og være et rådgivende organ for skolens ledelse.

Sammensetning:

  • to representanter for undervisningspersonalet
  • en representant fra andre tilsatte
  • to (tre) fra foreldrerådet
  • to (tre) fra elevråd
  • to fra kommunen (rektor er den ene)
  • en representant fra forelder i SFO i saker som angår SFO

Drift:

  • leder og nestleder velges av utvalget selv
  • rektor forbereder sakene og er sekretær
  • oppvekstleder har møte og talerett
  • valgt representant fra foreldre i SFO har møte og talerett
  • valgene gjelder for to år med unntak av kommunens representant som sitter den kommunale valgperiode

Arbeidsmåte:

Samarbeidsutvalg/skolemiljøutvalg behandler saker i møter. Det sendes ut innkalling til medlemmene/varamedlemmene/oppvekstleder minimum en uke på forhånd. Det føres møtebok.

Sakene forberedes av skolens rektor, som også er sekretær. Referat sendes oppvekstleder. Det skal utarbeides en helhetlig møteplan som omhandler SU, FAU og foreldreråd.

I saker hvor utvalget har vedtaksrett, gjelder følgende:

a) Et mindretall på minst to medlemmer kan anke saken til oppvekstleder, som kan velge mellom å stadfeste vedtaket, omgjøre vedtaket eller sende saken tilbake til utvalget for ny behandling.

b) Hvis rektor mener at utvalget gjør vedtak som strider med lover, forskrifter eller vedtak gjort på kommunenivå, må rektor gjøre oppmerksom på dette, og oversende saken til videre behandling hos oppvekstleder, som kan velge mellom å stadfeste vedtaket, omgjøre vedtaket eller sende saken tilbake til utvalget for ny behandling.

Arbeidsområder:

Samarbeidsutvalget kan ta opp saker av interesse for skolen til drøftelse.
Dette gjelder ikke personalsaker eller elevsaker.

Samarbeidsutvalget skal ha saker på følgende områder til behandling:

  • ordensreglement (SU gjør vedtak)
  • lokale planer for samarbeid hjem - skole (SU gjør vedtak)
  • uttalelse om leirskoleopplegg (SU gjør vedtak)
  • prinsipper for overnattingsturer, skoleturer, utenlandsturer (rektor gjør vedtak)
  • brukerundersøkelser på skolenivå (rektor gjør vedtak)
  • uttalelse om kommuneplan, virksomhetsplan (SU gjør vedtak) 
  • SFO- tilbudet (Kommunestyret gjør vedtak)

Samarbeidsutvalget får følgende saker til orientering:

  • skolens virksomhetsplan
  • oversikt over det pedagogiske utviklingsarbeidet
  • hovedtendensen i brukerundersøkelser

Skolemiljøutvalget skal ha saker på følgende områder til behandling:

  • verne- og helsetiltak for elevene (rektor gjør vedtak)
  • handlingsplaner mot mobbing (rektor gjør vedtak)
  • trafikksikkerhet, helsetilbud, skoleområdet, skoleskyss , inneklima, generell sikkerhet
  • utforming av- og informasjon om klageadgang, klager og enkeltvedtak

Skolemiljøutvalget bør drøfte hvordan skolen skal legge til rette for veiledning for elever, foresatte eller råd/utvalg som vil henstille om tiltak eller utforme en klage.

Hvordan kan skolemiljøutvalget bidra til at kapittel 9a i opplæringsloven blir oppfylt?

Kapittel 9a i opplæringsloven kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov. I § 9a- 1 er de generelle kravene i loven formulert. Her heter det: Denne formuleringen uttrykker en forutsetning for skolen som institusjon. Elevenes læring sees i sammenheng med et skolemiljø som er helsefremmende og trivselsfremmende.

Dette innebærer at loven gir elevene individuelle rettigheter som skolen må forvalte på en spesiell måte. Å ha en rett innebærer i juridisk forstand at denne retten kan gjøres til gjenstand for rettslig vurdering, dvs at domstolene kan ta stilling i en sak.

Avgjørelser i saker der det reises spørsmål om en rett foreligger, er underlagt de krav til saksbehandling som følger av forvaltningsloven.

For å sikre at elevene får innfridd sine lovmessige rettigheter, må skolen følge de retningslinjene som forvaltningsloven gir om behandling av enkeltvedtak, dvs. vedtak som i prinsippet er unike for hver enkelt elev.

Et enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter og plikter til en eller flere bestemte personer og som er truffet under utøving av offentlig myndighet, se § 2 i forvaltningsloven

Forvaltningsloven pålegger skolen en generell opplysningsplikt om de rettighetene elevene har etter § 9a -1 og om hvordan de selv – eller deres foresatte – skal gå frem for å kreve sine rettigheter.

”Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.”

Skolemiljøutvalget får følgende saksområder til orientering:

  • tiltak som settes i verk for å bedre elevers helse-,miljø-,sikkerhet
  • resultat av trivsels- og mobbeundersøkelser, og eventuelle tiltak

Statlig informasjon