FFK_hovedlogo_pms

Informasjon fra Finnmark Fylkeskommune

Kollektivtrafikken fra 2016 – bedre for de fleste

Flere rutekilometer for pengene, bedre korrespondanser og nyere materiell.

Det er hovedtrekkene i det nye kollektivtilbudet i Finnmark. Fra 1. januar 2016 er så godt som alle ruter på land og sjø i Finnmark lagt om. I alt skal ca. 100 busser og 12 fartøy besørge de nye rutene, som har en årlig verdi på rundt 300 millioner kroner.

Her forteller samferdselssjef Per Bjørn Holm-Varsi om hvorfor rutene legges om:

-Helt siden FFR-tida har Finnmark fylkeskommune hatt kontrakter for drift av buss, hurtigbåt og ferje rundt om i fylket, og siden fylkeskommunen sto som eier av FFR ble ikke kontraktene anbudsutsatt, forteller samferdselssjef Per Bjørn Holm-Varsi.

Etter salget av FFR har det vært gjennomført enkelte anbud, men med ulik gjennomføringsgrad og resultat. Alle kontrakter på land og sjø går ut 2015, og med bakgrunn i Lov om offentlig anskaffelse (LOA) har derfor fylkeskommunen gjennomført anbudskonkurranser på ferge-, hurtigbåt- og busskontraktene.

I anbudskonkurransene ble det lagt til grunn at man skulle forbedre dagens tilbud, med hovedfokus på:

  • Korrespondanser og fremkommelighet
  • Universell utforming
  • Trafikkgrunnlag

Disse punktene krever oppbygging av gode knutepunkt for ruter, tilpassing og fornying av materiell og en gjennomgang av rutenettet ut fra markedsmessige behov.

Økonomiske forutsetninger

Det gleder samferdselssjefen at antall rutekilometer som skal produseres øker, uten at det har gått nevneverdig ut over den fylkeskommunale lommeboka.

-Vi er godt fornøyd med tilbudene som er kommet inn i anbudskonkurransene og de kontraktene vi har inngått, forteller Holm-Varsi. 

Finnmark er Norges største fylke og har store avstandsmessige utfordringer med å drifte et godt kollektivtilbud.

- At fylket er stort og bosetninga liten gjør at de økonomiske rammene for drift er svært begrenset. Det er derfor gledelig at kostnaden ikke har økt særlig mye gjennom anbudskonkurransene, forteller samferdselssjefen

- Det sier seg selv at vi gjerne skulle ha en like høy frekvens til alle anløpssteder, men fylkeskommunen som ruteeier må framstå som ansvarlig. Å opprettholde et høyt tilbud til steder med lav eller ingen bosetning går dessverre ut over andre prioriterte oppgaver – spesielt veivedlikehold, sier han.

I Finnmark subsidieres i dag hver enkelt hurtigbåtbillett med over 1500 kroner, noe som er seks ganger så mye som landsgjennomsnittet. Dette fordrer at fylkeskommunen har måttet vri rutetilbudet om til mer markedstilpasset drift, ved å legge inn hyppigere avganger mellom steder hvor det bor flere mennesker. Dette punktet har vært prioritert både på land og sjø i de nye kontraktene, selv om fylkeskommunen gjerne skulle sett at man hadde råd til også å opprettholde et like godt tilbud i distriktene som tidligere.

Tilpasses reisemønsteret

Finnmark fylkeskommune gjennomførte i forkant av anbudskonkurransene en reisevaneundersøkelse, som viste hvordan reisemønsteret i Finnmark er. Her viste tallene at antall daglige reiser var høyt spesielt på tre strekninger i fylket:

  • Alta – Hammerfest v.v.
  • Hammerfest – Kvalsund v.v.
  • Nord-Varanger – Kirkenes v.v.

I tillegg til dette var det en tydelig trend at billettinntektene på buss hovedsakelig var knyttet til de fem bybussområdene.

På strekninga Alta – Hammerfest v.v. har det til nå bare vært kjørt buss. Fra nyttår settes det inn økt kapasitet på strekninga, i form av hurtigbåt som tar ca. 120 passasjerer.

-Denne vil redusere reisetiden mellom byene betydelig, og billettprisen på hurtigbåten vil også være lavere enn på bussen, forteller samferdselssjefen, som legger til at det også blir busstilbud på strekningen, på tidspunkt da hurtigbåten ikke går.

Hurtigbåten vil ha korrespondanser med bussen til/fra Kautokeino, samt de andre hurtigbåtene på Storekorsnes og i Hammerfest. – Her ligger det an til at kommunene Hammerfest og Alta vil få et adskillig bedre tilbud seg i mellom, og både reisende til sykehus og flyplass vil få et godt tilbud.

Pendlertrafikken mellom Hammerfest og Kvalsund er betydelig begge veier, og her knyttes fra nyttår Kvalsund inn på «bybussnettet» i Hammerfest igjennom en ringbussrute som på hverdager vil ha sju avganger i hver retning – spredd fra tidlig morgen til utpå kvelden. Også her vil billettprisen bli redusert i forhold til i dag.

Reisevaneundersøkelsen viste at det daglig reiste ca. 120 personer fra regionen Nord-Varanger til Kirkenes og tilbake. Her vil det fra nyttår bli økt tilbud med buss, ved innføring av Varangerekspressen, som vil starte i Vardø og Tana på morgenen, og ha flere avganger daglig uten bussbytte til Kirkenes, og tilbake. Varangerekspressen knyttes opp mot sykehuset i Kirkenes, men også ha en tilbringertjeneste mot flyplassene i Vadsø og Kirkenes.

Båtsfjord og Berlevåg har lav bruk av kollektivtilbudet i dag, men vil fra nyttår knyttes opp mot det øvrige tilbudet i øst flere ganger i uken, via det nye knutepunktet i Varangerbotn.

-Jeg håper at innbyggerne i disse kommunene velger kollektivt når de skal ut å reise.

Flest reisende velger bybussen

Den «vanligste passasjeren» i Finnmark er den som reiser med bybuss. Derfor er det i det nye ruteopplegget også prioritert økt tilbud i og omkring byene. Bybussene i Hammerfest, Alta og Kirkenes får økt frekvens, og også et bedre tilbud på kveldene og i helgene.

Både i Hammerfest og Alta vil bybussen gå til sent på kvelden, også i helgene. I tillegg knyttes byenes nærområder bedre inn mot sentrum igjennom nye ringruter, som vil gå med jevne mellomrom igjennom. Disse er som følger:

  • Alta – Eiby v.v.
  • Alta – Aronnes – Thomasbakken v.v.
  • Alta – Talvik v.v.
  • Alta – Rafsbotn v.v.
  • Hammerfest – Kvalsund v.v.
  • Strømsnes – Hammerfest – Forsøl v.v.
  • Kirkenes – Bjørnevatn v.v.
  • Kirkenes – Elvenes – Høybuktmoen v.v.

Ringrutene vil bli et godt supplement til den ordinære bybussen, og vil forenkle inn-/utpendling til sentraene, samt gi innbyggerne også utenfor byene mulighet til å delta på sosiale tilstelninger, idrettsarrangement, -treninger, kino osv, bedre enn i dag.

Tilbud i ytterdistriktene

Som tidligere nevnt vil hurtigbåtdrifta bli mer konsentrert på samme måten som buss - til områder hvor det er et større passasjergrunnlag. Men selv på anløpssteder med lav bosetning, så skal man komme seg til/fra eget kommunesenter minst en gang pr. uke. Dette har bl.a. ført til at Lopparuta utvides til også å omfatte innbyggerne på Andsnes – helt på grensa til Troms.

-LoppaXpressen er den enkeltruta som har flest passasjerer pr. avgang, og vi er veldig glade for også å kunne anløpe Segelvik og ta med innbyggerne fra Andsnes i «det gode selskap», sier samferdselssjef Holm-Varsi.

LoppaXpressen vil også ta seg en tur til Alta ukentlig, og fredag/søndag vil den gå til Hammerfest som i dag. I Hammerfest vil den disse dagene også møte hurtigbåtene fra Sørøysundet, Alta og Måsøy, slik at det blir gode korrespondanser også på sjøsiden.

Av øvrige hurtigbåter blir mye som i dag. Det blir ett fartøy som skal dekke Sørøysundet, samt Hasvik og Refsnes-Kvalsund. Her får man det nye fartøyet «Melkøy» som hovedsakelig vil dekke de «tunge strekningene» Hasvik – Hammerfest og Akkarfjord – Hammerfest, men også ha signalanløp til de mindre plassene. I Måsøyruta kommer fartøyet «Ingøy» til å trafikkere mye som tidligere fartøy, men med noe økt bilkapasitet. Dette har vært et savn, spesielt på sommerstid.

I Rognsundet kommer skyssbåten «Nordic Sky» til å trafikkere i skoleruta, mens «Årøy» vil dekke opp behovet for post/dagligvarer i sin rute fra Mikkelsby, så snart kaiutbygginga er ferdig.

-I begynnelsen vil fartøyet trafikkere fra Alta. «Årøy» vil også trafikkere Årøya, så snart kaien der er ferdig, forteller Holm-Varsi.

I Langfjorden i Gamvik kommune vil «Kobbøy» operere ruten fra Skjånes, og i sambandet mellom Lille Survik og Sennabukt vil fremdeles «Zurich» trafikkere som før.

-Det kommer også et reservefartøy – «Hornøy». Dette skal i utgangspunktet ligge i reserve, men vi vurderer å la det gå noe i Lopparuta i perioder, forteller samferdselssjefen, og begrunner dette i behovet. Det er et større fartøy enn «Loppøy», og ligger tyngre i sjøen og mot været, samt at vi ennå ikke er helt i mål med oppgraderinga av kaiene i Loppa.

Ikke tilskudd til godsbåter

-Det har vært mye snakk om gods på hurtigbåtene. Å gi tilskudd til framføring av gods har ikke fylkeskommunen lenger mulighet til, da dette ikke er i samsvar med EUs statsstøttereglement. Fylkeskommunens ansvar er begrenset til persontrafikk, noe fylkestinget også sluttet seg til i mars, forteller samferdselssjefen, og fortsetter:

-Våre fartøy – både dagens og nybyggene – er dimensjonert for persontrafikk. Godsbefordring er utelukkende en sak mellom godskunde og aktuelt rederi. Tida med «lokalen» er over for lenge siden, men vi setter pris på at Boreal fremdeles ønsker å selge gods til kundene langs Finnmarkskysten, sier Holm-Varsi.

-Vi har krevd at fartøyene skal ta post og ferskvarer, men det er selvfølgelig gledelig dersom de kan ta med seg gods også.

Når det gjelder framføring av post og ferskvare, så er det i alle ruter satt opp minst to ukentlige signalavganger slik at dette skal være ivaretatt på en god måte. Her understreker samferdselssjefen at dette er signalavganger som vil gå – uavhengig om det er passasjerer booket på ruta.

Fylkestinget har sagt at de forutsetter at hurtigbåtrutene er lagt opp slik at de ivaretar godskapasiteten til anløpsstedene, og dette har også rederiet signalisert at de nye rutene gjør. Det forplikter da selvfølgelig at de som skal sende gods avtaler med rederiet den kapasitetsbegrensninga som ligger på fartøyene. Dersom det blir et vedvarende kapasitetsproblem over lang tid på et anløpssted, vil dette måtte tas opp fra aktuell kommune til fylkeskommunen. Dette vil bli tatt med i årlig ruteevaluering, og dersom rutene må endres slik at kostnaden går opp, så skal saken behandles av fylkestinget – dersom ikke den enkelte kommune tar kostnaden. 

Nye langdistanseruter med buss

I ruteopplegget som settes i drift fra nyttår lover samferdselssjefen nye langruter i gode, komfortable busser tilpasset passasjerene som skal sitte på bussen over lengre distanser. Trådløst internett er noe som fra nyttår er i alt materiell både på land og sjø, men i tillegg vil langrutebussene ha komfortable seter, kjøleskap for matpakke og brusen din, samt skjermer med holdeplass- og underveis-informasjon.

Langrutene vil korrespondere med det meste av øvrig lokaltrafikk, både bestillingsruter og lokalruter. De syv langrutene er som følger:

  • Alta – Olderfjord – Honningsvåg – Nordkapp v.v.
  • Alta – Gievdneguoikka – Karasjok – Kaamanen – Kirkenes v.v.
  • Karasjok – Lakselv – Olderfjord – Hammerfest v.v.
  • Kirkenes – Tana bru – Ifjord – Lakselv – Olderfjord – Hammerfest v.v.
  • Kjøllefjord – Mehamn – Ifjord v.v.
  • Vardø – Vadsø – Varangerbotn – Kirkenes v.v.
  • Alta – Hammerfest v.v.

-Langrutene er tilpasset både pasientreisende, pendlere, skoleelever og turister, så disse tror jeg vi treffer mange med, sier Holm-Varsi.

Lokalruter – Flexx og skoleskyss

Det er i dag mange bussruter i Finnmark som går nærmest tomme. - Vi har dyktige, trivelige og omgjengelige bussjåfører, men de liker ikke å kjøre tomme busser. De fortjener å ha noen å snakke med og transportere – det er det de liker, sier samferdselssjefen, og fortsetter:

-Det blir som med hurtigbåtrutene – vi må legge rutene der det er mulig å ha inntjening til operatøren. Eksempelvis kjører vi i dag langrute fra Lakselv til Nordkyn på fredager, og retur på søndag ettermiddag. Vi snakker om en rutestrekning tur/retur på rundt 500 km, og med en håndfull reisende er dessverre ikke denne ruta noe vi kan fortsette med i dagens setting. Rutetilbudet opprettholdes, men de reisende må her benytte langruta Ifjordekspressen, og skifte over til Nordkynekspressen på Ifjord, forteller Holm-Varsi.

-Mesteparten av rutetilbudet er knyttet opp mot skoleskyss, og det er både bra og dårlig, mener samferdselssjefen. Det som er bra er at det er rutene stort sett er forutsigbare – det vil si at de går fast morgen og ettermiddag alle skoledager. Det som er noe utfordrende er at elevskyss- og skolestrukturen i fylket er i konstant endring, noe som gjør at økonomien er lite forutsigbar og skaper utfordringer for øvrig satsning innen samferdsel.

-Elevene har et lovmessig krav på skoleskyss, og dette skal vi selvfølgelig forholde oss til også i kommende kontraktsperiode, lover Holm-Varsi.

Men, han legger til at utfordringene i økonomien gjør at fylkeskommunen må ta en gjennomgang og gjøre tiltak for å bedre økonomien. Dette kan være at flere elever må knyttes mot samme vognløp, noe som betyr at man ikke nødvendigvis kan regne med å komme til skolen noen minutter før skolen åpner.

-Kanskje må man komme 30 – 40 minutter før skolestart – ikke ønskelig, men fullt lovlig, påpeker samferdselssjefen.

Et annet tiltak som gjøres er at de fleste av lokalrutene kun vil gå på skoledager, og ikke i skoleferier. -Nå har hele fylket felles skoledagsrute, og da er dette enkelt å gjennomføre, forteller Holm-Varsi.

Flexx – ruter som går når DU vil..

I områder hvor dagens bussruter sliter med lave trafikktall innfører fylkeskommunen Flexx. Dette er ruter som kjøres kun ved behov, og gjerne av taxi eller minibuss.

Finnmark i dag har ni slike ruter i drift, og fra nyttår økes dette til et tjuetalls. Det vil være skoleskyss, kjøring til flyplass, til eldrekafe eller trening – ja, til og med bybussrutene i Vadsø omgjøres til Flexx.

Kontantfrihet – fordel for mannskap og passasjerer

I de nye rutene legges det opp til at man ikke skal kjøpe billetter om bord og betale med penger. Samtlige busser og hurtigbåter skal være utstyrt med bankterminaler for kortbruk, og i tillegg vil fylkeskommunen oppfordre til mer bruk av mobillett og verdikort. Eksempelvis vil ungdomskortet «Finnmarkskortet – UNG» koste 250 kr i måneden, og man kan med det reise fritt på buss og hurtigbåt.

Gassferger

-Det jeg virkelig gleder meg til, er oppstart av de nye, miljøvennlige gassferjene som skal gå i de tre Øksfjordsambandene. Dette blir topp moderne fartøy, tilpasset rutesambandene de skal operere i. Innbyggerne i Hasvik og Loppa vil kunne glede seg over større kapasitet, miljøvennlig drift og at serveringen om bord blir tilgjengelig på alle avganger.

-Når det gjelder sambandene Nyvoll – Eidsnes og Strømsnes – Kjerringholmen så blir det som før, med «Jøfjord» og «Akkarfjord». Trauste fartøy som leverer varene, slår samferdselssjefen fast.

Del dette:

Tips en venn Skriv ut