Foreldrepulsen:

Det sjenerte barnet

Sjenerte barn trenger hjelp av voksne for å ta kontakt med andre. Støtte og hjelp i tidlige skoleår kan være avgjørende når de sjenerte barna blir eldre.

Når blir sjenansen et problem?

Veldig mange barn i førskolealder blir lett sjenerte og usikre i nye situasjoner, og for de aller fleste går dette over når barnet blir litt eldre. For noen barn blir imidlertid sjenansen verre eller holder seg stabil gjennom skoleårene, og da er det grunn til å være på vakt. Først når sjenansen er til hinder for at barnet tar kontakt med andre, blir det problematisk.
Illustrasjon - det sjenerte barnet
Sjenerte barn er ikke nødvendigvis glade i å være alene. De trenger ofte hjelp og tilrettelegging av voksne for å komme inn i en sosial situasjon.
Barnet kan oppleve å ikke bli inkludert eller medregnet fordi det så sjeldent tar initiativ til å være med. Dette kan være vondt for barnet. Sjenanse er en risikofaktor for å få psykiske problemer. Forskning viser at sjenerte barn har større risiko for å utvikle angst og depresjon.

Hvordan kan du hjelpe det sjenerte barnet?

Det er viktig at det sjenerte barnet ikke føler skyldfølelse eller skam over å være sjenert. Det er ikke noe galt med å være sjenert! Men det kan være lurt å lære seg noen strategier når sjenansen står i veien for noe barnet har lyst til. Mange sjenerte barn har foreldre som har vært sjenerte i barneårene, og det kan være fint for barna å høre hvordan foreldrene opplevde det å være sjenert. Positive historier om hvordan du håndterte sjenansen, kan gi barnet inspirasjon og følelse av aksept. Det er viktig at de voksne hjelper barnet med å ta kontakt med andre. Tilrettelegg for sosialt samvær, gjerne i trygge omgivelser og med få barn. Oppfordre barnet til å invitere klassekamerater hjem. Vær gjerne deltakende eller tett på til barna har kommet i gang med en aktivitet. Hjelp dem i gang. Og, ikke minst, snakk med barnet om opplevelsen etterpå. Fokuser på hva som gikk bra!

Er barnet ditt sjenert?:

  • Et sjenert barn er ofte tilbaketrukket og ukomfortabel i nye sosiale situasjoner.
  • Et sjenert barn oppfører seg ofte veldig annerledes i nye situasjoner enn det gjør i kjente og vante omgivelser.
  • Et sjenert barn har vanskeligheter med å ta initiativ til lek eller samtale, og blir ofte stående utenfor gruppen til det blir invitert med av de andre.
  • Et sjenert barn er ikke nødvendigvis introvert og «mest glad i eget selskap», men synes det er vanskelig å komme inn i det sosiale samspillet.
  • Sjenanse kan være arvelig.

Del dette:

Tips en venn Skriv ut